Den 12. september 2018 vedtok EU en artikkel 13, et kontroversielt opphavsrettsdirektiv som vil påvirke hvordan selskaper og personer i Europa bruker og profitterer fra internett. Til tross for intens opponisjon mot lovgivningen og dens splittelse ble artikkel 13 vedtatt i en stemme fra 438 til 226.
En nærmere titt på artikkel 13
Direktivet består av en hel rekke lovgivninger rettet mot å oppdatere opphavsretten for den digitale tidsalderen. Artikkel 13 tvinger sosiale medier-plattformer, som Facebook, Google og YouTube, å ha ansvar over ulisensiert, brukeropplastet, opphavsrettsbeskyttet materiale. I henhold til den nye lovgivningen må slike plattformer ta proaktive skritt for å hindre brukere i å dele ulisensiert opphavsrettsbeskyttet materiale og å oppdage videoer og innhold som er krenket opphavsrett før de er tilgjengelige.
$config[code] not foundLovgivningen vil kreve innholdsutgivelsessteder for automatisk å filtrere opphavsrettsbeskyttet materiale, inkludert bilder, sanger og videoer lastet opp på plattformene, med mindre innholdet er spesifikt lisensiert.
Dette kan være gode nyheter for de som har rettigheter til kopien, som plateselskaper, forfattere og artister. Men det kan også gi uventede konsekvenser for små innholdsskapere også. Som Axel Voss, EUs parlamentariske medlem som ledet kampanjen for å få artikkel 13 bestått av EU, sa da avstemningen ble annonsert:
"Dette er et godt tegn på den kreative industrien i Europa."
Ikke alle deler imidlertid Vosss entusiasme om å gjennomføre den svært kontroversielle artikkelen 13.
Motstandere av lovgivningen tror det vil kvele brukerdrevet kreativitet, som dominerer World Wide Web, som remixer og memes.
YouTube forventes å bli spesielt hardt rammet ved å sende den nye regningen, tvunget til å stramme reglene knyttet til innholdet som brukere kan laste opp på nettstedet. I en tweet uttrykte YouTubes sjefproduktsjef Neal Mohan sin bekymring:
"Dagens utfall i EUs opphavsrettsdebatt er skuffende, og vi er bekymret for innvirkningen på den kreative økonomien på Internett."
I tillegg til vanning av brukergenerert kreativitet over Internett, er andre bekymringer angående artikkel 13 fokusert på muligheten for at filtre muligens ved et uhell blokkerer ikke-opphavsrettsbeskyttet materiale også.
Det er også bekymring for at mindre nettsteder ikke vil ha råd til dyre filterprogrammer som Google og Facebook, og vil derfor risikere at de ikke oppfyller artikkel 13.
Til tross for den ulempe av bekymring og misnøye som sirkulerer på nettet om den potensielle skadelige virkningen, vil artikkel 13 ha på nettet som vi kjenner det, noe trosvirkning på artikkel 13s innvirkning har vært urettferdig overdrevet.
Som Storbritannias Forfatterforening postet på sin offisielle blogg, før avstemningen ble kastet:
"Forslagene ber internettgiganter å følge offline-normen og betale en god andel for kreativt innhold som brukes på plattformene," forklarer bloggen.
Artikkel 13 endringene som er gått så langt, er på ingen måte endelige, da hvert endringsforslag må gå gjennom en annen kraftig forhandlingsrunde mellom politikere i Europa og EU-landene før en annen stemme finner sted i januar 2019.
Artikkel 13 og Brexit?
Som den britiske regjeringen er innpakket i forhandlinger med EU før den truende offisielle Brexit-datoen i mars 2019, er det usikkert hva artikkel 13 og opphavsrettsdirektivet vil bety til Storbritannia når det kommer ut av EU. Det er mulig at forskriften, ettersom lovgivningen bare gjelder for EUs digitale indre marked, ikke engang kan påvirke nettsteder i Storbritannia.
Når det er sagt, siden Storbritannia har vedtatt annen europeisk digital lovgivning i det siste, nemlig den generelle databeskyttelsesforordningen, kan landet bestemme seg for å vedta artikkel 13 - selv etter Brexit.
Som med andre problemer knyttet til Brexit, er artikkel 13's innvirkning på britiske nettsteder, bedrifter og brukere, fortsatt å bli sett.
Godkjennelsen av artikkel 13 i Europaparlamentet kan være et uheldig tegn på massesensorcensur. Men det kan også være en våkne samtale for eiere, ikke bare i Europa, men i USA og rundt om i verden, for ikke å bli offer for manglende overholdelse.
Bilde via Shutterstock
