Mange tenketanker produserer instrumentpaneler med økonomiske indikatorer for å hjelpe regjeringens tjenestemenn å formulere offentlig politikk. Selv om disse verktøyene nesten alltid er velsignede, er de noen ganger ikke gjennomtenkte, noe som gjør dem problematiske å følge. Et eksempel er State New Economy Index, produsert av Information Technology and Innovation Foundation og Ewing Marion Kauffman Foundation.
Denne indeksen er utformet for å gi policy beslutningstakere et sett med 26 tiltak for å lede tiltak for å flytte stater til den "nye økonomien", som de to fundamentene sier er "kunnskapsbasert, globalisert, entreprenørskap, IT-drevet og innovasjonsbasert.”
$config[code] not foundInnsatsen er feil fordi designerne i dashbordet kombinerer ukorrelerte og negativt korrelerte tiltak for å skape overordnede indikatorer. Fordi kombinasjoner av ikke-relaterte tiltak ikke er indikatorer på noe, er dashbordet ikke nyttig.
For de som finner dette poenget for akademisk å følge, la meg gi et eksempel for å avklare hva jeg mener. Rapporten på indeksen sier at for å tilpasse seg den nye økonomien, trenger stater mer "økonomisk dynamikk" og tilbyr flere tiltak av hvilke mer dynamiske steder som ser ut. Forfatterne forklarer at stater med mye "jobbkvittering" (mange bedrifter starter og feiler); flere "raskt voksende bedrifter" (en stor andel av Inc 500 og Deloitte Technology Fast 500 bedrifter); høyere verdi av innledende offentlige tilbud som andel av arbeidstakers inntjening; og en større brøkdel av befolkningsbegynnende virksomheter (justert for hvor raskt staten har vokst), har mer økonomisk dynamikk, noe som gjør dem mer vellykkede i den nye økonomien.
Ved første øyekast virker økonomisk dynamisk tiltak nyttig. Det står at en stat trenger mange mennesker som starter bedrifter, flere bedrifter starter og feiler, flere høyvoksende selskaper og flere første offentlige tilbud, for å lykkes i den nye økonomien.
Problemet ser ut når vi ser på tiltakene av økonomisk dynamikk. Flere av dem beveger seg ikke i konsert. Over tilstandene korrelerer jobbsøkingsmålet bare 0,03 med de raskt voksende bedriftene måle og -0,01 med IPOs-måleen. Dette betyr at stater som har høy jobbkvalitet, ikke har mange raskt voksende firmaer eller IPOer. På samme måte korresponderer ikke tiltaket av entreprenørvirksomhet veldig høyt med måling av raskt voksende firmaer (0,13) eller IPOer (0,11). Det vil si at stater med høy andel av befolkningen som starter, ikke har mange høyvoksende bedrifter eller børsnoterte selskaper.
Arbeidskjøringsmålet korrelerer rimelig bra (0,51) med indikatoren for entreprenøraktivitet. Stater som har flere nye firmaer som starter og feiler, har også en tendens til å ha en høyere andel av deres begynnende bedrifter, og omvendt.
Hvis vi ser på et tiltak som ikke er en del av den økonomiske dynamikindeksen, vil risikovillig kapital - mengden av risikokapital som er investert i staten i prosent av inntektene til arbeidstakere i staten - bli enda tydeligere. Arbeidskursindikatoren korrelerer kun -0,07 med venturekapitalforanstaltningen og bare 0,16 med indikatoren for entreprenøraktivitet. Stater som har mange bedrifter som starter og feiler og en høyere andel av befolkningen som starter virksomhet, har ikke mye risikovillig kapital.
Hvilke stater har mye risikovillig kapital? De med mange IPOer (korrelasjonen mellom tiltakene av risikokapital og IPO er 0,64) og raskt voksende bedrifter (korrelasjonen mellom indikatorene for risikokapital og raskt voksende bedrifter er 0,45).
Sammen viser disse tiltakene at det også er mange venturekapitalforetak som har mange risikovillig kapital og raskt voksende firmaer, og stater som har mye jobbskifte, har også mye entreprenøraktivitet. Men stater som står høyt på det andre settet av faktorer er ikke høye på det første settet.
Dette mønsteret antyder et viktig politisk problem som er skjult av Statens nye økonomi-indeks: Uansett faktorer gir stater mye risikovillig kapital, IPOer og raskt voksende firmaer, er forskjellige fra de som gir statene mange mennesker som starter og feiler ved etableringen.
Offentlige tjenestemenn kan ikke oppmuntre alt og ofte må velge en politikk for å fremme på bekostning av en annen. Gitt det ovenfor beskrevne datamønsteret, hvilket alternativ ville du håpe statens ledere ville velge: Politikker som genererer mer risikokapital, IPOer og raskt voksende firmaer eller politikker som stimulerer mye ny virksomhet, starter og stopper?
Mange av oss ville foretrekke den tidligere. Og det er her skaden kommer fra New Economy Index. Det skjuler forskjellen mellom stater som har mye næringsvirksomhet med høy vekst og stater som har mye høyt volum av entreprenørvirksomhet. Denne mangelen på klarhet fører beslutningstakere til å tro at de kan få mer vekst i entreprenørskap ved å få mer høyt volum entreprenørskap. Dessverre synes steder å være sterke i bare den ene eller den andre.
4 kommentarer ▼
