Gjør byer Entrepreneurial

Anonim

Det er en industri av konsulenter som tilbyr råd til by, fylke og statlige beslutningstakere om hvordan å generere flere gründere i deres lokaler. Mye av dette rådet er basert på forskning som ser på hva som er annerledes om steder som har flere gründere fra steder som har færre av dem.

Mange regjeringer følger dette rådet uten å se dypt nok på forskningen bak den. Et kort blikk viser fire problemer med å bruke mye av analysen for å utvikle offentlig politikk.

$config[code] not found

1. Beviset støtter ikke alltid teorien. Tenk for eksempel argumentet fra økonomisk utviklingsguru og konsulent, Richard Florida, at økende demografisk mangfold vil øke gründeraktiviteten. Floridas egen forskning viser ikke at steder med mer mangfold har flere entreprenører. Hans mangfoldighetsindeks, som måler andelen av befolkningen som er homofil, og sin smeltepotteindeks, som fanger utlendingsfødt andel av befolkningen, har ingen statistisk sammenheng med frekvensen av ny forretningsformasjon når andre faktorer også vurderes. Teorien om at økt demografisk mangfold vil føre til at mer entreprenørskap ikke støttes av bevisene.

2. Kausaliteten er ofte bakover. Igjen vurdere professor florida forskning. Det viser at steder med flere fasiliteter har en tendens til å ha mer entreprenørskap. Men retningen for årsakssammenheng av dette forholdet er uklart. Har å ha flere fasiliteter fører til mer entreprenørskap eller gir mer entreprenørskap i å skape flere fasiliteter? Fordi den tidligere tolkningen antyder en politisk handling - bygge fasiliteter - mens sistnevnte ikke har, har beslutningstakere antatt at flere fasiliteter fører til mer entreprenørskap og har bygget fasiliteter i håp om å tiltrekke seg flere entreprenører.

3. Studiene fokuserer ofte på bare noen få typer nye virksomheter. Tenk for eksempel en ny rapport av Edward Glaeser og William Kerr med den fengende tittelen "What makes a City Entrepreneurial?"

I studien definerte forfatterne "entreprenørskap" som dannelse av nye uavhengige produksjonsbedrifter med ansatte. Selv om denne definisjonen virker rimelig, utgjør disse bedriftene bare en prosent av alle nye selskaper.

Tegning av konklusjoner fra en prosentprøve ville ikke være et problem hvis stedene som har mange nye produksjons arbeidsgivere også har mange andre typer nye virksomheter. Men de gjør det ikke. Glaeser og Kerr skriver: "Vår opptaksstatistikk har en 0,36 … korrelasjon med 2000-sysselsettingsgraden på byen … nivå." Det vil si at byer med høyest selvstendig næringsdrivende ikke er de som har mange nye uavhengige produksjonsbedrifter med ansatte.

Nylig forskning utført av Larry Plummer for Office of Advocacy av US Small Business Administration gir ytterligere bevis for hvorfor å trekke konklusjoner om entreprenørskap på grunnlag av ny forretningsdannelse i produksjonen er problematisk. Ser man på graden av ny uavhengig etableringsformasjon fra 1990 til 2006, oppdaget Plummer at frekvensen i produksjonen korrelerte kun 0,33 med den totale prisen. Dessuten korrelerte det bare 0,16 med prisen i detaljhandel, 0,13 med frekvensen i høyteknologi og 0,06 med frekvensen i forretningstjenester.

$config[code] not found

Videre er de beste stedene for ny produksjonskapasitet ikke det samme som superstjernene for ny firmaformasjon i andre økonomiske sektorer. Av de 20 fylkene med den høyeste etableringsgraden av produksjonsinstitusjoner fra 1990 til 2006 var bare en, San Juan, Colorado, i de 20 største fylkene for total satsing på ny forretningsformasjon.

4. Faktorer som stimulerer en type entreprenørskap ofte demper andre. Tenk for eksempel de faktorene som forbedrer entreprenørskap i industri og høyteknologi. Plummers studie viste at steder med flere akademikere hadde færre produksjonsoppstart, men flere nye høyteknologiske bedrifter. Mange ville hevde at vi skulle øke antall akademikere i en region, selv om det kommer på bekostning av antall produksjonsbedrifter som startet, spesielt hvis økningen i antall gradsholdere fører til et løft i høyteknologiske oppstart.

Kort sagt gir akademisk forskning ikke sterkt bevis på spesifikke retningslinjer som øker antall entreprenørskap i en lokal. Kanskje regjeringens tjenestemenn bør ta pengene de bruker for å gjennomføre akademikernes anbefalinger og gi det til entreprenørene de prøver så vanskelig å skape.

6 kommentarer ▼