Noen observatører hevder at selvstendig næringsvirksomhet er kontracyklisk. Fokusere på folks beslutninger om å gå i virksomhet for seg selv, hevder disse forskerne at noen av de som mister jobbene når økonomikontraktene inngår selvstendig næringsdrivende, i stedet for å bli arbeidsledige eller forlate arbeidskraften. Regjeringsdata analysert av Robert Fairlie ved University of California i Santa Cruz på vegne av Kauffman Foundation støtter dette argumentet, og viser at hastigheten som folk overgikk til selvstendig næringsliv, steg under den store resesjonen.
$config[code] not foundMen som jeg har nevnt her før, er forskernes fokus på inntreden i selvstendig næringsdrivende i økonomiske nedturer misvisende. Antall selvstendig næringsdrivende er produktet av både innreise og utreise fra selvstendig næringsdrivende. Hvis avgangshastigheten fra selvstendig næringsdrivende overstiger inntaksgraden, vil antall selvstendig næringsdrivende redusere.
Under økonomiske nedganger har de i bedriften for seg selv en vanskeligere tilgang til kapital og ansikt redusert etterspørsel etter deres produkter og tjenester. Som et resultat, når økonomien inngår, øker den hastigheten der selvstendige næringsbutikk stiger. Hvorvidt antall selvstendig næringsdrivende går opp eller ned i løpet av en lavkonjunktur, avhenger av om lavkonjunkturen har større effekt på inntreden eller uttaket for selvstendig næringsdrivende.
For å se om antall selvstendig næringsdrivende har en tendens til å øke eller redusere i løpet av lavkonjunkturene, så jeg på data fra Current Population Survey, som sporer antall ikke-landbruksvennlige selvstendig næringsdrivende månedlig siden 1948. Ved å bruke start- og sluttdatoer for De 11 tilbakeslagene som National Bureau of Economic Research sier, skjedde i USA mellom januar 1948 og mai 2014, sammenlignet jeg antall ikke-landbruksrelaterte selvstendig næringsdrivende i måneden før resesjonene begynte med nummeret i den siste måneden av tilbakeslagene.
Tallene er overraskende. I seks av lavkonjunkturene gikk antall selvstendig næringsdrivende ned, mens i fem av dem økte antallet. Videre økte antall personer i lønnsinntektene i privat sektor i tre av sammenhenger hvor selvstendig næringsliv økte (1960-1961, 1969-1970 og 1980), noe som tyder på at nedgangene hadde svake effekter på arbeidsmarkedet alt i alt. Fordi den positive effekten av økonomiske nedgangstiltak er basert på ideen om at folk går inn i selvstendig næringsdrivende fordi de mister jobbene sine, er det vanskelig å tolke hva som skjedde i de lavkonjunkturene hvor lønnsøkningen i den private sektor økte.
I tre av lavkonjunkturene hvor lønnsveksten i privat sektor gikk ned (1948-1949, 1973-1975 og 1981-1982), økte antall selvstendig næringsdrivende. I fem tilbakeslag hvor lønnsveksten i privat sektor gikk ned (1953-1954, 1957-1958, 1990-1991, 2001 og 2007-2009-tilbakeslag), falt antall selvstendig næringsdrivende.
Tilbakeslagene der selvstendig næringsdrivende falt, var ikke mer alvorlige enn tilbakeslagene der selvstendig næringsdrivende steg. Median-resesjonen på de 11 jeg så på, var resesjonen i 1980, hvor nedgangen i bruttonasjonalproduktet (BNP) var 2,0 prosent fra topp til trough. I tre av lavkonjunkturene hvor nedgangen i BNP var større enn medianen, falt selvstendig næringsliv, men i to av dem økte selvstendig næringsvirksomhet. I to av tilbakeslagene hvor nedgangen i BNP var mindre enn medianen, ble sysselsettingen redusert, og i tre av dem økte selvstendig næringsvirksomhet.
Det er interessant å merke seg at fallende selvstendig næringsdrivende er et kjennemerke for nyere nedgangstider. I de tre siste økonomiske nedgangene (1990-1991, 2000 og 2007-2009-tilbakeslagene) har antall selvstendig næringsdrivende falt ned. I de siste tidene, iallfall, går antall selvstendig næringsdrivende ikke opp når økonomien inngår kontrakt.
3 kommentarer ▼
