Oppkjøp av regionale aviser av større og større mediebedrifter er normen i disse dager. Så ideen om en liten samfunnstidning som fortsatt er en liten bedrift kan virke som en ting fra fortiden.
Men ikke hvis du reiser til Cooperstown, New York.
Her er byens samfunnstidning, The Freeman's Journal, fortsatt veldig mye mor-og-pop-operasjon. Det er like mye lokalt eid og drives som mange av de andre bedriftene i byen.
$config[code] not foundInkludert er også Hometown Oneonta, som dekker nærliggende samfunn, og AllOtsego.com, en online nyhetsutgang. Og i dag går hele selskapet fortsatt på småbedrifter prinsipper.
Jim Kevlin er utgiver og eier av The Freeman's Journal og dets søsterpublikasjoner. Han og hans kone kjøpte papiret for ca 10 år siden. Og selv om de måtte gjøre noen endringer slik at selskapet kunne bli litt mer levedyktig, er Kevlins mål å holde den lille byen ukentlige papirføler.
Faktisk har det alltid vært hans drøm å eie et lite, ukentlig papir.
Etter å ha jobbet på flere daglige publikasjoner i større markeder ønsket Kevlin en endring. Så begynte han og hans kone, Mary Joan, å se på forskjellige uker i regionen de kanskje kunne kjøpe.
Det var ved en tilfeldighet at han kom over Freeman's Journal. Cooperstowns ukentlige avis ble opprettet av dommer William Cooper, grunnlegger av Cooperstown, i 1808.
År før noen gang vurderer kjøp av et ukentlig papir, leser Kevlin regelmessig The Freeman's Journal. Det var under familie turer til Cooperstown å besøke National Baseball Hall of Fame, med et stopp på Little League World Series i nabolandet Pennsylvania.
Men Freeman's Journal var ikke engang på sin radar år senere da han lette etter en ukentlig avis for å kjøpe. Samtidig handler han om å kjøpe andre papirer han så på, enten ikke var en god passform eller endte med å falle gjennom. Kevlin sa i et telefonintervju med Small Business Trends:
"Jeg hadde begynt å gi opp ideen, og da ringte avisen megler og han sa at det var et lite ukentlig papir i New York til salgs. Jeg slags avvist ideen med en gang, men da sa han at det var The Freeman's Journal i Cooperstown. Jeg trodde, "Hva er oddsene?" Så, min kone og jeg dro dit og en ting førte til den andre. Det virket bare som det var ment å være. "
Etter å ha kjøpt papiret og flyttet til Cooperstown, begynte Kevlin å gjøre noen endringer. Selv små ting, som å ha papirets ansatte (inkludert Kevlin og hans kone) levere til lokale innbyggere hver uke var en hjelp. Og litt etter litt ble selskapet mer lønnsomt.
Men en av de større endringene var å bygge en online tilstedeværelse for The Freeman's Journal og Hometown Oneonta. Kevlin behøvde ikke engang å bygge en fancy nettside.
I stedet ønsket han bare et nettsted hvor personalet kunne legge til historier hver dag og legge vekt på større overskrifter, slik at beboerne kunne få tilgang til lokale nyheter hele uken.
Han startet også en Facebook-side for nyhetsoppdateringer, noe som bidro til å drive mer trafikk til nettsiden. Og i sin tur sier Kevlin at sirkulasjonen av selve papiret har vokst.
Men mens han synes å dele nyheter på nettet, kan han være nyttig, han tror ikke at profesjonell journalistikk selv er et døende felt. Dette var spesielt tydelig for ham etter en skytingshendelse som skjedde i Cooperstown for noen år siden.
Byens innbyggere ble oppslukt på nettet med rykter om hva som kunne ha skjedd. Men ingen, unntatt personalet i Freeman's Journal, var i stand til å dele de faktiske detaljene. Kevlin sa:
"Folk liker å si at de bare kan få alle sine nyheter på Facebook. Men jeg tror det er en rolle for en slags profesjonelt personale som er tilgjengelig når store historier skje. Jeg tror ikke Facebook kommer til å være tilstrekkelig til å fylle det behovet. "
For tiden består selskapets stab av bare 10 personer, hvorav fire er deltidsarbeidere. Kevlin selv rapporterer mye av papirets nyheter, sammen med en annen deltids reporter.
Selv om han sier det er mye arbeid, nyter han det. Og han vil anbefale den ukentlige avisbransjen til alle som er hardt arbeidende og nysgjerrig.
Han trives spesielt med at han og hans ansatte ikke trenger å håndtere all bedriftspolitikk som ofte går sammen med å jobbe for større nyheter. I stedet kan de rett og slett fokusere på å rapportere nyheten i sitt samfunn.
Toppbilde: Forreste rad, Stephenie Walker, produksjonskoordinator; Katie Monzer, kontorleder; Tara Barnwell, ad direktør; journalist Libby Cudmore; konsulent Tom Heitz. Andre rad, fotograf Ian Austin; redaktør / utgiver Jim Kevlin, forretningsjef / medforlegger Mary Joan Kevlin; annonsekonsulent Thom Rhodes; grafiker Kathy Peters; annonsekonsulent Jim Khoury
1
