Rødt tape får ikke noe billigere - og annen interessant forskning

Anonim

Det er ubeleilig at for det meste småbedriftsforskningsutgivelser er ganske tilfeldig og faller ikke pent inn i tematiske bokser på månedlig basis. September 2010 var ikke noe unntak. Men hvis du holdt en pistol i hodet mitt og tvunget meg til å nevne et tema for måneden uansett, ville jeg si at de store forskningsutgivelsene handlet om forventninger - ting som er (eller ikke) så gode (eller like dårlige) som vi trodde.

$config[code] not found

-

US (ALMOST) Leder av pakken

Først får vi litt virkelig, virkelig store bilde ting, takk til Globalt entreprenørskap og USA (PDF), en rapport som sammenligner 71 forskjellige land med ulike tiltak for entreprenørskap. Målestokken som de utfører disse målingene kalles Global Entrepreneurship and Development Index, som ble utviklet av forskerne for det formålet.

Så samlet sett er USA rangert som tredje samlet (bak Danmark og Canada). Det er tre separate områder for rang, som kan kalles tre som: holdning, aktiviteter og ambisjoner. Og disse separate evalueringene viser noen svakheter i entreprenørskap som noen kan finne overraskende.

For eksempel, mens USA er leder innen oppstartsfunksjoner, konkurrerer og utvikler ny teknologi, begynner vi å falle ned når det gjelder teknologisektoren, kulturell støtte til entreprenørskap og høy vekstvirksomhet.

Forskerne antyder at en av grunnene til at USA ser ut til å oppleve en nedgang i entreprenørvirksomhet sammenlignet med resten av verden, kan skyldes at resten av verden, etter å ha studert USA-modellen, kommer i kontakt med oss.

Det er sikkert mulig, men jeg synes det er like mulig at noen i dette landet - og sikkert noen blant våre lands ledere - kanskje snakke mye om hvor mye de elsker entreprenørskap, men i virkeligheten har de ikke magen for den store risikoen. Jeg tror at USA har blitt vant til å være stor og kraftig og er nå tilbøyelig til å hvile på laurbærene.

Og vi vil også … helt til vi finner oss selv å spise Singapores eller New Zealands støv.

__

HVA ER SÅ SÆRLIG OM JUNGKE FIRMER, UANSETT?

Kauffman-stiftelsen hopper fortsatt opp og ned og roper om nye og unge bedrifter og jobbsøking, noe som gir mening fordi de forfaller en hel rekke forskningsartikler under overskriften Firmafond og økonomisk vekst.

$config[code] not found

Den siste oppføringen i serien, også utgitt i forrige måned og berettiget Nøytralisme og entreprenørskap: Strukturell dynamikk til oppstart, unge firmaer og jobbdannelse, utforsker de strukturelle årsakene Hvorfor de nye og unge bedriftene er så sentrale for jobbsøking. Dataene som ble brukt i denne undersøkelsen, som kommer fra Census Bureaus Business Dynamics Statistics datasett, undersøker amerikanske firmaer fra 1977 til 2005. Bare arbeidsgiverfirmaer er med i studien av ganske åpenbare grunner.

Det viser seg at dominansen til nye og unge firmaer i jobbsøkingslandskapet har vært en ganske stabil funksjon i den amerikanske økonomien de siste 30 årene. En del av grunnen til det er ganske enkelt at nye og unge bedrifter er langt flere tallrike som eldre selskaper.

I mellomtiden, etter hvert som selskapene er eldre, faller de også i antall på grunn av fusjoner, oppkjøp, forretningssvikt og nedleggelser. Imidlertid har de overlevende firmaene de siste 20 årene hatt ansvar for mer nettverksskaping enn det fra firmaer som åpner og lukker.

Alt dette skaper en struktur innenfor hvilke hendelser (som gazelle fenomener med høy vekst) spiller ut. Forskerne citerer imidlertid den dramatiske reduksjonen av kostnadene for oppføring for å antyde at den underliggende dynamikken kan endres. Frekvensen av fast formasjon kan øke dramatisk.

Selvfølgelig, fra mitt synspunkt, har det allerede, men denne undersøkelsen vil ikke vise det fordi det utelukker ikke-arbeidsmessige bedrifter. Med den underliggende stabiliteten som eksisterer blant arbeidsgiverfirmaer, blir den eksplosive veksten av ikke-arbeidstakere i løpet av det siste tiåret enda mer interessant - i det minste gjør det fra mitt synspunkt.

Det er synd Det er ingen undersøkelser å undersøke at trend.

__

RØD TAPE FÅR INGEN GJELDENDE

Hvert femte år utgir SBAs advokatbyrå en oppdatert rapport om kostnadene for forskriftsmessig etterlevelse for små bedrifter. I forrige måned, hvor Advocacy feiret 30 års jubileum av lovgivningsloven om fleksibilitet, utgav de 2010-rapporten.

Funnene i denne siste utgivelsen er i samsvar med alle tidligere undersøkelser som fastslår at små bedrifter har en uforholdsmessig byrde av regulatorisk kostnadseffektivitet.

Samlet samsvarer føderale forskrifter for næringslivet omtrent $ 8,086 per ansatt. Men firmaer med færre enn 20 ansatte betaler i gjennomsnitt $ 10.585 for forskriftsmessige compliance kostnader, sammenlignet med $ 7.445 per ansatt for bedrifter med mellom 20 og 499 ansatte, og $ 7,755 per ansatt for store bedrifter med over 500 ansatte.

Forskningen deler deretter bedrifter i fem bransjekategorier: produksjon, handel (detaljhandel og engros), tjenester, helsevesen og andre (en "gjenværende kategori" for alle andre).

De fant forskjellen mellom kostnadseffektiviseringskostnadene per arbeidsgiver som den mest sterke i industrisektoren, hvor små bedrifter betaler 110% mer per ansatt enn mellomstore bedrifter og 125% mer enn store ($ 28.316 per ansatt, mot $ 13.504 og $ 12.586, henholdsvis).

På den annen side ble forskjellene i fast størrelse klassespesifikke regulatoriske overholdelseskostnader i tjenestesektoren funnet å være mindre; små bedrifter betaler bare 13% mer enn mellomstore bedrifter, og de bruker faktisk nesten 10% mindre per ansatt enn store bedrifter. Alle andre kategorier av industrisektorer falt mellom de to ytterpunktene.

Oh, og skatteoverholdelseskostnader for små bedrifter er 206% høyere per ansatt enn de er for store bedrifter. Alt tatt i betraktning kan man hevde at skatteoverholdelse er den største delen av skattekostnadene for bedrifter med færre enn 20 ansatte.

Det betyr at lavere skattesatser er fine, og alt annet enn skattefradrag for de minste bedriftene er ufullstendig uten forenkling, noe som vil redusere overholdelseskostnadene.

Selvfølgelig er dette bare et slags nyttig, men unsexy problem som en politiker ikke ville drømme om å diskutere … ikke når de kan snakke om en motstanders uortodokse hjemlige forhold eller skremmende tomter mot amerikansk-ness.

Men det er et annet blogginnlegg, ikke sant? 🙂

7 kommentarer ▼