Flere økonomer har hevdet at ulikhet i inntektene reduserer entreprenøraktivitet. Når en stor del av en lands befolkning er fattig, argumenterer de, at selskapets grunnleggere ikke kan få tilgang til hovedstaden som de trenger for å starte bedrifter. Som et resultat har bedriftseiere en tendens til å utgjøre en mindre brøkdel av befolkningen enn i andre land.
Nylig har professorene Roxana Gutiérrez Romero og Luciana Méndez Errico fra Institutt for anvendt økonomi ved Universidad Autónoma de Barcelona hevdet at denne effekten er langvarig. I et nytt arbeidsdokument finner Gutiérrez Romero og Méndez Errico at land med høyere nivå av ulik inntekt i begynnelsen av 1800-tallet har lavere nivåer av næringseiendom i dag.
$config[code] not foundSammenligning av historiske data om ulikhet i inntektene i 1820 med data om nivåer av entreprenørskap i 48 land mellom 2001 og 2008 samlet fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) - en representativ undersøkelse av entreprenøraktiviteten til den voksne befolkningen som gjennomføres årlig i mange land - forfattere finner at en økning på 1 prosent i det 19. århundre som er velstående til dårlig, reduserer brøkdel av befolkningen som er engasjert i entreprenøraktivitet i det 21. århundre med mellom en tiendedel og to tiendedeler.
Forfatterne forklare korrelasjonen som følger: Lande med høye nivåer av ulik inntekt for to hundre år siden hadde færre personer med tilgang til hovedstaden som var nødvendig for å starte bedrifter. Disse likviditetsbegrensningene innebar at færre mennesker begynte å handle i disse nasjonene enn i andre. Dette mønsteret innebar i sin tur at mindre rikdom ble bragdgjort til barn, og fanget landene på en utviklingsvei med lav forretningsvirksomhet.
Selv om jeg er fascinert av forfatterens bevis på en statistisk tilknytning mellom inntektsforskjellene fra 1800-tallet og dagens nivå for entreprenørskap, er jeg ikke sikker på at jeg kjøper forklaringen til den.
For forfatterens historie å være riktig, skulle land med høyere inntektsforskjell i 1800-tallet ha hatt mindre forretningsdannelse da. Dessverre viser arbeidspapiret ikke bevis for en negativ korrelasjon mellom inntektsforskjellene fra 1800-tallet og 19-tallet av forretningsformasjon. Videre virker de dataene som forfatterne presenterer, uforenlig med en slik sammenheng. Deres papir viser at inntektene i Storbritannia var mye mindre lik inntektene i USA, Nederland, Sveits, Sverige eller Japan. Det virker imidlertid lite sannsynlig at Storbritannia hadde mange færre gründere enn disse andre landene i 1820.
Enda viktigere, effekten av ulik inntekt på entreprenørskap bør være selvkorrigerende. Land med mindre like inntekter i 1800-tallet burde ha hatt lavere entreprenørskap siden da, forfatterne hevder, fordi "høy grad av ulikhet hindrer folk i å starte opp virksomheten."
Men entreprenørskap fører til mer ulik inntekt fordi inntektene til de som er i bedriften for seg selv, har en tendens til å være mer variert enn inntektene til de som er ansatt av andre. Derfor burde land med mer inntektslikhet og entreprenørskap i 1820-årene ha hatt mindre inntektslikhet og entreprenørskap i de senere år. Som et resultat, nasjoner med mer like inntekter i det 19. århundre burde ha mindre, ikke mer, entreprenørskap i dag.
Jeg tror at en annen forklaring bedre passer til den negative sammenhengen mellom 1800-tallets nivåer av ulik inntekt og entreprenørskapsnivå i dag. Land med mer inntektslighet i 1820 pleide å være mer avhengige av småskala landbruk enn land med mindre inntektslikhet. Tilstedeværelsen av små gårder førte til utviklingen av en sterk liten bedriftskultur i disse landene. Land som utviklet en sterk, liten forretningsorientering har en tendens til å ha en større brøkdel av deres befolkninger interessert i å gå inn i virksomheten for seg selv. Det har i sin tur ført til vedvarende høyere entreprenørskap i dag.
Ulikhet Bilde via Shutterstock
2 kommentarer ▼
